page view image

Harald Sæverud 125 år - seminar

Arrangementsinformasjon
event image

I år er det 125 siden Harald Sæverud ble født. Senter for Griegforskning og KODE komponisthjem inviterer i denne anledningen til et forsker-seminar på Siljustøl.

Harald Sæverud (1897–1992) tilhører generasjonen av norske komponister som på godt og vondt har blitt knyttet til norsk krigs- og etterkrigshistorie.

Hans signaturverk Kjempeviseslåtten gjelder fortsatt som et av de fremste kunstneriske vitnemål på motstanden mot okkupasjonen under andre verdenskrig. Scenemusikken til Hans Jacob Nilsens avantgardistiske Peer Gynt-oppsetting etter krigen ble en skandale-suksess, og serien av lyriske klaverstykker kalt ‘Slåtter og stev fra Siljustøl’ etablerte hans hjem utenfor Bergen som et mytisk sted der det ur-norske og det funksjonalistisk-moderne smelter sammen på en helt særegen måte. 

Tid: Tirsdag 6. og onsdag 7. desember kl. 10-15
Sted: Storstuen på Siljustøl
Kjøp av enkel lunsj
Seminaret er gratis, men det er begrensede plasser i Storstuen, så vi ber om påmelding her på TicketCo.

Mangfoldige perspektiver på Sæveruds verk både som symfoniker, kammermusiker og komponist for teater og film trekkes opp av både utøvere, musikk-, teater,- kunst- og arkitekturvitere; panelsamtaler tar for seg de etablerte fortellinger om den 'store komponisten' og hans myteomspunne sted, komponistens iscenesettelse og resepsjonen av Sæverud innenfor og utenfor Norge.

På programmet disse to dagene står foredrag, samtaler og musikkinnslag av Trond Sæverud, Lorentz Reitan, Knut Ove Arntzen, Ingrid Skovdahl, Tove Kårstad Haugsbø, Monica Jangard, Sindre Nordås Viulsrød, Sjur Haga Bringeland, Einar Røttingen, Ricardo Odriozola, Dániel Péter Biró, Michael Custodis, Robin Gerke og Arnulf Mattes.


Harald Sæverud (1897–1992) tilhører generasjonen av norske komponister som på godt og vondt har blitt knyttet til norsk krigs- og etterkrigshistorie. Hans signaturverk ‘Kjempeviseslåtten’ gjelder den dag i dag som et av de fremste kunstneriske vitnemål på motstanden mot okkupasjonen under andre verdenskrig, scenemusikken til Hans Jacob Nilsens avantgardistiske Peer Gynt-oppsetting etter krigen ble en skandale-suksess, og serien av lyriske klaverstykker kalt ‘Slåtter og stev fra Siljustøl’ etablerte hans hjem utenfor Bergen som et mytisk sted der det ur-norske og det funksjonalistisk- moderne smelter sammen på en helt særegen måte.

Som komponist har han selv vært med å prege bildet av han i norsk offentlighet og ettermælet som en av de ‘store’ i norsk musikk, og hans malmfulle røst klinger i lytternes ører den dag i dag gjennom radioprogrammer og tv-dokumentarer.

Om seminaret:
På seminarets første dag skal vi ta det kollektive bildet av Sæverud på kornet, spørre hvordan det har dannet seg, med selve komponisthjemmet, Siljustøl som utgangspunkt. Siljustøl, tegnet av Ludolf Eide Parr, ble ferdig i 1939 og representerer en stil kalt Bergensskolen i arkitekturen. Denne siktet mot å forene lokale byggetradisjoner med funksjonalistiske idealer i moderne arkitektur. På mange måter er Siljustøl et ‘Gesamtkunstverk’, som anskueliggjør Sæveruds estetikk i både materialbruk, proporsjoner og arkitektoniske prinsipper for lys og rom, inne og ute, intimt og monumental, overflate og struktur.

Aspekter ved dette mytiske stedet vil bli belyst fra ulike sider av musikk-, kunst-, og arkitekturhistorikere. Videre vil det diskuteres spørsmålet hvordan den nesten maniske besvergelsen av stedstilhørighet og opprinnelighet i Sæveruds iscenesettelse og selvstilisering har preget vårt bilde av komponisten, kanskje i alt for stor grad?

Seminarets dag 2 tar for seg Sæverud i den store politiske omveltningen, som okkupasjonstiden betydde for Norge og musikklivet, samt hvordan denne har preget bildet av Sæverud innenfor Norge - og utenfor. Hvordan forholdt seg Sæverud til ‘zero hour’, den estetisk-stilistiske nullstillingen av musikken etter 1945, som den tyske avantgarden var så opptatt av?

På mange måter preget Sæverud oppfatningen av det moderne i norsk musikk i etterkrigstiden, både gjennom samarbeid med regissører for teater og i filmprosjekter, en del av hans virksomhet, som i dag er ganske ukjent. Disse ‘blindsoner’ vil fylles på seminaret bl.a. av en teaterhistorikers betraktninger og et helt nytt masterarbeid om Sæveruds dokumentarfilm-musikk.

Like ukjent er det hvordan Sæverud ble mottatt i utlandet. Særlig etter 1945 var det om å etablere norsk musikk på nytt, som tyskerne hadde brukt i sin propaganda for nordisk broderskap’ for alt det var verdt.

I bidragene til de internasjonale gjester og den avsluttende panelsamtalen vil det bli tatt opp hva Sæveruds musikk representerte for et tysk, svensk eller amerikansk publikum etter krigen fram til vår tid. Og hvordan skilte den internasjonale resepsjonen av hans musikk seg fra den norske, når lokal og nasjonal tilhørighet og identitet i musikken hadde fått en ideologisk bismak som folkloristisk ‘Heimatkunst’?



seminar
sæverud125