Ravel, Grieg og Sæverud - Med Engegårdkvartetten

Program 

Harald Sæverud – Strykekvartett nr. 1, op. 49 (1970) 

Edvard Grieg – Strykekvartett i g-moll, op. 27 (1878)  

Maurice Ravel – Strykekvartett i F, M.35 (1903) 

Harald Sæverud – Strykekvartett nr. 1, op. 49 (1970) 

Harald Sæverud var 73 år gammel da han ferdigstilte sin første strykekvartett. Kvartetten er kort og kompakt, bestående av kun én sats. Høy alder til tross - dette er Sæverud på sitt mest dristige og kompromissløse, i et nærmest atonalt tonespråk. Men musikken er ikke uten snert og humor, noe som merkes i kvartettens undertittel: “De to rivalers serenade”. Kvartetten er rett og slett et lite drama mellom bratsjen og celloen! 

Edvard Grieg: Strykekvartett i g-moll, op. 27 

Edvard Griegs eneste fullførte strykekvartett ble komponert i Lofthus i Hardanger i 1878. Dette var en turbulent periode i livet hans, og av hans egne utsagn virker det som at noe av dette fikk utløp i musikken: For jeg føler at i dette verk gjemmes prøver på det hjerteblod hvorav fremtiden forhåpentlig vil få se mer enn bare dråper … (brev til Aimar Grønvold, 25. April 1881) 

Grieg omsatte “hjerteblodet” i musikk som er svært dramatisk og lidenskapelig, og som stiller store krav til utøverne. Helt fra den intense åpningen hører man at komponisten virkelig har noe på hjertet! Gjennom hele verket veksler Grieg mellom lyriske, vemodige partier og energisk rytmikk. Et gjennomgående motiv – hentet fra hans egen sang «Spillemænd» – gir verket en sterk tematisk sammenheng og en umiskjennelig griegsk klang. Kvartetten står igjen som et av hans virkelige mesterverk. 

Maurice Ravel: Strykekvartett i F-dur  

Da Maurice Ravel komponerte sin strykekvartett, var han i slutten av 20-årene og forsøkte å etablere seg i det konservative musikalske etablissementet i Paris. Han hadde gjentatte ganger forsøkt å vinne den prestisjetunge Prix de Rome for sine komposisjoner, men aldri blitt tildelt førsteplassen. Heller ikke strykekvartetten nådde opp. Likevel er den blitt stående som et av høydepunktene i hele kvartettrepertoaret. 

Man kan skjønne at kvartetten var i dristigste laget for enkelte konservative ører i samtiden. Særlig andresatsen stikker seg ut med sin rytmiske og spansk-inspirerte snert. Samtidig har kvartetten har et rikt og variert uttrykk, fra det lyriske og sangbare til det dramatiske og intense.  

Da Ravel sendte verket til sin tidligere lærer Gabriel Fauré, ble responsen lunken. Derimot fikk kvartetten varme anbefalinger fra Claude Debussy – som selv hadde komponert sin eneste strykekvartett ni år tidligere – selv om han samtidig ba Ravel om å «ikke etterligne meg for mye».  

Ravel skrev aldri noen flere verk i denne sjangeren. Strykekvartetten står igjen som et tidlig bevis på hans unike stemme – en musikk som kombinerer klassisk form med moderne sensibilitet, intellektuell kontroll med emosjonell dybde. 

Engegårdkvartetten 

Arvid Engegård og Amanda Horn - fiolin  

Juliet Jopling - bratsj  

Jan Clemens Carlsen - cello  

Engegårdkvartetten så dagens lys under midnattssolen i Lofoten i 2005 og ble raskt et av de mest ettertraktede kammermusikkensembler i Norge. Kvartettens modige og friske tolkninger av det klassiske repertoaret, kombinert med en dyptfølt tilknytning til dens skandinaviske røtter, ga den, helt fra starten, internasjonal anerkjennelse og inspirerte til innovative program og partnerskap. 

Siden oppstarten har kvartetten spilt på utallige konsertscener i Norge og Norden, så vel som i utlandet. Engegårdkvartetten står bak en rekke utgivelser som har fått som har fått svært god nasjonal og internasjonal mottakelse. For sin innspilling av Griegs strykekvartett skrev bl.a. den engelske nestoren Tully Potter i Music Web International: «Her har vi antakelig fått den tolkningen som Grieg-elskere har ventet på».  

I tillegg til det klassiske kjerneprogrammet er Engegårdkvartetten engasjert i samtidsmusikk og fornyelsen av strykekvartett repertoaret. Kvartetten har bestilt verker av Maja Solveig Kjelstrup Ratkje, Olav Anton Thommessen, Therese Birkelund Ulvo, Ola Kvernberg og Olli Mustonen.  

Instrumenter  

Arvid Engegård spiller på en Jean Baptiste Vuillaume-fiolin (1858), utlånt av Dextra  

Amanda Horn spiller på en Gaetano Pollastri-fiolin (1939)  

Juliet Jopling spiller på en Giuseppe Guadagnini-bratsj (1770)  

Jan Clemens Carlsen spiller på en Giacomo Zanoli-cello (1737), utlånt av Dextra