Griegs cellosonate - I møte med Janáček og Schnittke

Program: 

Leoš Janáček: Pohádka 

Schnittke: Cellosonate nr. 1  

Grieg: Cellosonate i a-moll, op. 36 

Leoš Janáček – Pohádka 

Leoš Janáčeks Pohádka, som betyr «eventyr» på tsjekkisk, er et drømmende og poetisk verk for cello og klaver. Det ble først skrevet i 1910, men revidert to ganger – sist i 1923. Janáček lot seg inspirere av den russiske forfatteren Vasilij Zhukovskijs episke dikt Eventyret om tsar Berendej, og stykket gjengir scener fra fortellingen.  

Musikken bærer Janáčeks umiskjennelige signatur: flyktige melodilinjer, talelignende rytmer og en rik, følelsesladet harmonikk. Celloen synger med menneskelig varme og uttrykk, mens klaveret maler stemningsfulle landskap rundt den. Til sammen skaper de en fortettet, nesten teatralsk stemning – som å lytte til et eventyr uten ord Pohádka står som et av Janáčeks mest intime og fantasirike kammermusikkverk. 

Alfred Schnittke: Cellosonate nr. 1 

Alfred Schnittkes første cellosonate representerer en helt annen tid og stil, komponert i det sovjetiske Russland i 1978. Verket kom til i en krevende periode for komponisten, der han strevde med indre konflikt og åndelig søken, så vel som ytre problemer med myndighetene som så med skepsis på hans eksperimentelle musikk.   

Cellosonaten stiller store krav til både teknikk og uttrykkskraft, og formidler et bredt følelsesregister. Den er delt opp i tre satser: to meditative og introspektive Largo-er rammer inn en intens og grotesk dans i den andre satsen. På 1970-tallet hadde Schnittke introdusert sin karakteristiske "polystilisme", der barokke innslag, modernistisk dissonans og ironiske referanser veves sammen til et mangslungent hele. Denne stilen høres tydelig i cellosonaten, som gjerne anses som et av de viktigste celloverkene fra siste del av av det 20. århundret. 

Edvard Grieg: Cellosonate i a-moll, Op. 36 

Edvard Grieg komponerte sin eneste cellosonate i 1883. Selv om det var pianostykkene og orkesterverkene som gjort ham kjent, demonstrerer sonaten tydelig følelsen og talentet han også hadde for kammermusikk. Verket ble tilegnet hans bror John, som var amatørcellist, og brødrene fremførte det gjerne sammen.   

Grieg kunne være en meget streng dommer med hensyn til egne verk, og uttrykte usikkerhet rundt cellosonaten. Dette har nok å gjøre med at den har flere likhetstrekk med tidligere verk både i oppbygging og rent tematisk – her kan man høre ekko av A-moll-konserten, “Hyldningsmarsjen” fra Sigurd Jorsalfar og det velkjente Grieg-motivet. I innledningen i 2. sats kan en i pianostemmen høre en passasje som er hentet fra Bjørnson-sangen ”Fra Monte Pincio”.  

På grunn av at han siterte seg selv så mye i denne sonaten, karakteriserte han den som ”ikke noe fremskritt i min utvikling” i et brev til forleggeren Max Abraham. Tross Griegs egne bekymringer, har sonaten overlevd og hører i dag til cellistenes standardrepertoar. Den har en førstesats med sterke, griegske vekslinger mellom et oppjaget og kraftfullt hovedtema og pastorale og lyriske avsnitt. Andresatsen er ren idyll – en sangversjon av “Hyldningsmarsjen” fra Sigurd Jorsalfar. Tredje sats innledes med en dvelende cellosolo før et spenstig hallingtema kaster instrumentene inn i et langt forfølgelsesritt. 

Edvard Griegs cellosonate står igjen som en bauta i det romantiske cellorepertoaret. 

Hayoung Choi
Den sørkoreanske cellisten Hayoung Choi (f. 1998) har raskt etablert seg som en av sin generasjons mest fremragende cellister. Hun er prisbelønnet i en rekke konkurranser, og ble bl.a. tildelt førsteplassen i den prestisjetunge Queen Elisabeth Competition for Cello i 2022. Choi debuterte med orkesteret Camerata Salzburg, da hun fremførte Haydns første cellokonsert i en alder av 12 år. Hun har siden opptrådt med ledende orkestre som Brussels Philharmonic og LA Philharmonic, og på store festivaler som Kronberg Cello Festival og Amsterdam Cello Biennale. Choi opptrer også flittig som kammermusiker, og har bl.a. spilt sammen med András Schiff, Gidon Kremer og Kim Kashkashian. Choi spiller på en sjelden Guarneri-cello fra 1707. 

Joachim Carr 

Den norske pianisten Joachim Carr (f. 1988) har de siste årene markert seg med sin dype musikalske forståelse og sin følsomme tilnærming til et repertoar som spenner fra Bach til Ligeti – og videre. Han kapret førsteplassen under den 14. internasjonale Edvard Grieg-pianokonkurransen i 2014. Under avslutningskonserten på Festspillene i Bergen i 2017 hadde han æren av å fremføre Griegs klaverkonsert sammen med Bergen Filharmoniske Orkester, under ledelse av John Storgårds. Carr er også en ettertraktet og prisbelønnet kammermusiker, og har opptrådt på en rekke internasjonale scener og festivaler. Utover det klassiske repertoaret inkluderer han gjerne egne improvisasjoner i konsertprogrammene sine. Han samarbeider også jevnlig med jazz- og folkemusikere, og er medlem av Glorvigen Tango Quartet.